Som jeg skrev for noen dager siden så var det et mål å bli topp 6 i helga.
Etter litt trøblete hopping hele fredagen får jeg heldigvis ut det beste hoppet mitt under konkurransen, men starter fortsatt på 21ste plass. Det er jeg langt fra fornøyd med, men jeg vet og at jeg er av de raskeste i feltet, selv blant verdens beste langrennsnasjon i kombinert. Det er viktig for meg å vite at jeg kan hamle opp med de alle beste på en god dag.
Dagen etter var jeg fast bestemt på å gå et skikkelig langrenn. Jeg var aggressiv hele veien og angrep hver bakke og hver kul. Kroppen er frisk og fin og derfor kan jeg gi gass stort sett alle 10 km. Det er en fantastisk følelse når teknikken spiller på lag og kreftene er der hele tiden.
Etter å ha tatt igjen løper etter løper og alle som prøvde å henge på bare ble borte, så var jeg plutselig i en posisjon til å ta igjen 4.- og 5.-mann. Dessverre ble det litt for langt opp, og jeg gikk inn til en 6. plass, noe jeg er svært glad for etter det utgangspunktet jeg hadde. Det her var et rått langrenn!
Senere på lørdag, etter langrennet, kjørte vi tilbake til Vikersund fra Stokke for å gjennomføre hopprennet for neste dags stafett. Det hopprennet var en smule mer positivt enn fredagens, men fortsatt venter jeg på noe forløsende, noe som bekrefter at det bor skihopping i meg.
Stafetten ble en jevn kamp mellom de tre store medaljefavorittene, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Jeg gikk første etappe for Oppland og gikk oss opp i tet, men vekslet sammen med de to andre. Målet for min etappe var egentlig å gå fra og gi Øystein Granbu Lien så mange sekunder ned som mulig. Det klarte jeg ikke denne gangen her. Mikko Kokslien fullførte laget vårt og sikret et sølv bak Sør-Trøndelag og foran Hedmark. Nok et sølv altså i lagkonkurransen. Det er moro å få med seg en medalje i tillegg til den gode individuelle prestasjonen.
Det at jeg går inn til en 6. plass er et oppløftende resultat på tross av det hopprennet som ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Og det lover svært godt for resten av vinteren, for jeg føler jeg har en del å gå på. Hoppinga er ikke helt der jeg vet den kan være, og derfor har jeg faktisk ganske gode forhåpninger for resten av vinteren. Jeg tror og at jeg har såpass kapasitet nå at jeg kan fortsette med å trene hardt og utvikle meg gjennom sesongen i stedet for at alt rakner bare fordi det blir litt reising. Det er viktig å ha den kapasiteten til å takle reising, konkurranser og å trene mange timer samtidig.
Til slutt vil jeg rette en takk til Swix som smurte skiene mine på lørdag og til Lillehammer Skiklubb som smurte på søndag. Takk!
Denne helga har jeg vært i Nord-Trøndelag på skirenn. Sprova og Steinkjer samarbeidet om å arrangere NEMIcup for oss som var igjen i Norge.
I Sprova var det litt vindete og jeg hoppet et dårlig og et bra hopp. Samtidig kom det dårlig og bra vins, noe som gjorde at forskjellen på de to hoppene ble enorm. Hele 16 meter skilte de to hoppene. Hoppet for lørdagens konkurranse ble 83m, mens det til søndagen ble på hele 99m. Et veldig godt hopp og en god følelse å ta med videre i sesongen og en viktig selvtillits-innsprøytning å ha til trening.
Sammen med en del vind var det og svært kaldt, så jeg tok en avgjørelse om å bare utsette lungene mine for en konkurranse denne helga. Halsen var ikke helt bra hele lørdagen, og da var egentlig avgjørelsen ganske lett. Og siden det var spådd varmest på søndag, og selvsagt, jeg hadde et bedre utgangspunkt, så valgte jeg å gå langrennet på søndag.
Søndagen vant jeg også ganske klart. Hele 1.23 ned til Espen Rian er noe jeg er glad for og egentlig ganske stolt av. Langrennet ble en lang parademarsj, men på tross av det så hadde jeg den beste langrennstida og bekrefter at jeg er i ganske god form. Og når jeg treffer i bakken som jeg gjorde var det ingen i nærheten denne dagen.
Jeg kan innkassere den første seieren for sesongen, og dersom jeg gjør en god jobb hver trening og hver dag fremover de neste to månedene er jeg sikker på at jeg kan få flere plasseringer blant de beste. Ikke nødvendigvis bare blant de norske heller.
Jonas
NEMIcup på Lillehammer ble litt antiklimaks for min del. Treninga har egentlig gått svært bra i det siste og kroppen har føltes bra. Derfor var jeg litt skuffa over å bli slått av Ole Martin såpass mye begge dager. Uansett fikk jeg med meg to andreplasser og verdifulle poeng i sammendraget.
I dag, fredag, er det hopprenn i Vikersund for årets Norgesmesterskap på ski. Det blir moro! Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg går for gullet siden jeg fikk sølv i fjor, men hoppformen er ikke helt på plass. Så derfor blir jeg veldig fornøyd dersom jeg klarer en 6. plass. Det skal og sies at en 10. og kan være bra, for det er mange svært gode kombinertutøvere i Norge. Lag-NM blir også svært spennende der Oppland er regjerende mestere. Sør-Trøndelag er alltid favoritter, men kanskje kan vi slå nedenfra og gjøre noe storartet også i år? Uansett blir det svært spennende.
STOKKE, NÅ KOMMER JEG!Da har endelig sesongen offisielt kommet i gang for min del også! Det er fint å kunne reise et annet sted enn Lillehammer for å konkurrere. Etter noen timer nordover på E6, så kan vi atter beskue Granåsen i all sin prakt.
Når vi ankom torsdagen var kanonene på skistadion i full gang og hoppbakken så strøken ut. Vi ble lovd at ”her bli’e reinn!”. Og som sagt så gjort.
Lørdagens renn ble en liten nedtur for min egen del. Jeg gjorde et godt prøvehopp, men klarte ikke å følge det helt opp i konkurranseomgangen, og da blir jeg hardt straffet her. Det betydde at jeg måtte begynne langrennet nede på en 11-12. plass. Etter et litt umotivert langrenn befant jeg meg på 8. plass. Noe som er for dårlig i NemiCup. Selvsagt, det er gode utøvere foran, men likevel er jeg ikke fornøyd med måten jeg konkurrerer på.
Søndagen ble litt annerledes. Jeg gjør et marginalt bedre hopp i konkurransen enn gårsdagen, men denne dagen har jeg los på bedre plasseringer, og da er det enklere å ta ut litt ekstra. Jeg startet 14 sekunder bak Ole Martin blant annet, og etter halvgått løp var jeg i ryggen hans. Derfra og inn gikk vi sammen, og da han ikke fikk nok meter på meg på toppen av siste bakke skjønte jeg at det her kom til å bli en spurtduell. Den gikk bra, og jeg kunne skrive en 3. plass i protokollen for dagen og tar med en pallplass hjem.
Nå venter noen rolige dager hjemme med familien i Etnedal før jeg igjen setter kursen over Vingromsåsen til Lillehammer for å trene litt der og i romjula. Hva som skjer over nyttår er fortsatt lit usikkert, men alternativene er Nemicup i Hurdal og COC i Otepää, Estland. Det er ingen tvil om hva jeg ønsker.
God jul! Frohe Weihnachten! Feliz Navidad! Merry Christmas!Nå har det gått svært lang tid siden sist jeg oppdaterte siden min. Snøen har kommet, World Cup har startet og jeg har for lengst fått mine første svev og de første kilometer på ski.
Jeg har egentlig kommet veldig godt i gang på snø i år. Hoppinga har vært ganske bra på trening og langrennsformen er der den skal være.
Et av målene for sesongen var å være med på WC i Granåsen. Rennet ble flyttet til Lillehammer og det gjorde ikke motivasjonen noe mindre, men det førte også til at skuldrene ble vel høye under uttaksrenn og kvalifiseringer. Derfor hoppet jeg altfor dårlig. Da hjelper det lite å gå fortere enn jeg nesten noen gang har gjort før.
Det som er bra å ta med seg, er jo at treningshoppene mine er bra og at jeg har veldig god fart i sporet om dagen. Dette skal jeg bygge videre på inn mot neste helgs NemiCup i Granåsen og selvsagt til 2010 da jeg har store planer om å gjøre bra ting med flagget på brystet.
I sum: Formen er der den skal være og jeg jobber nå knallhardt for å forskyve formen til å svare i januar igjen. Og det tror jeg skal gå greit. Hoppformen kommer seg også litt etter litt når jeg begynner å få overskudd langrennsmessig. Det er utrolig hvor enkelt det er å hoppe på ski når man ikke er sliten før man stiller på trening! :)
Jeg har da liksom ikke kommet helt i gang med sesongen enda, siden jeg bare har gått testløp, men jeg er sikker på at det kan bli morsomt å komme i gang og jeg gleder meg til Granåsen og skikkelig sesongstart!
JonasSevilhaug Fysikalske Institutt er drevet av Vegard Sevilhaug en fysioterapeut på Dokka. Vegard er også faren til Andreas, en som er like gammel som meg som holdt på med kombinert til han var 14 år.
Vegard har lenge hjulpet meg med enkle øvelser og input i forhold til å, unngå skader og for å oppnå maksimalt utbytte av min trening. Vegard er også en svært god sparringpartner for mine erfaringer og mine opplevelser i trening som han kan bruke for å hjelpe sine kunder igjen.
JonasSom tidligere har jeg fått mulighet til å ta med VOKKS, Etnedal Sparebank, Maxbo Etnedal og Elkjøp Fagernes med på laget. Disse har vært med meg i flere år og det er veldig morsomt at de fortsatt ønsker å la meg være en representant for Etnedal og Valdres og støtter meg i det. Dette er alle bunnsolide bedrifter som drives på en svært profesjonell og effektiv måte. Denne viljen til å alltid være god er noe jeg også streber etter i min kombinertsatsing.
VOKKS er kort for Vest Oppland Kommunale KraftSelskap. Den største og beste leverandør av strøm i området.
Etnedal Sparebank er den 100 år gamle sparebanken som fortsatt står støtt og er det trygge hjemlige alternativet. Her kjenner vi hverandre!
Maxbo Etnedal er drevet litt nord i dalen i mange år, og med ny leder er jeg sikker på at Maxbo Etnedal kommer til å fortsette å bli større, bedre og en sikker leverandør av byggevarer til alle i Etnedal og omegn.
Elkjøp Fagernes er uten tvil den beste elektronikkbutikken i Valdres. I tillegg er det godt å vite at man kan bytte i Elkjøp rundt om i hele Norge og likevel vite at man legger igjen noen kroner lokalt i stedet for hos en nettbutikk på sørlandet.
På utstyrsfronten har jeg knyttet til meg Elan hoppski, Madshus langrennski, Alpina langrennsko og Swix langrennstaver.
Dette er utstyr jeg er kjent med og som jeg vet lager det aller beste utstyret som fins i verden. Jeg er trygg på at utstyret mitt ikke står tilbake for noen andre sitt i hele verden. Jeg gleder meg til å kline til snart! :)
Jonas
Hoppmessig har det vel vært litt turbulent til tider, men jeg står på og tenker mot vinteren hele tida. Det er derfor svært gledelig at de siste to ukene har vært veldig bra. Det er godt å merke at det nytter å legge ned så mange timer som jeg gjør.
Den siste hoppdagen skulle vi ha testhopprenn med 5 hopp der alle telte. Dette rennet gikk derimot svært dårlig, og det er synd at jeg ikke gjør som dagene før, men det er god lærdom i dette også.
Langrennsmessig tror jeg at jeg er godt i rute. Jeg var på ski forrige uke og i morgen skal vi gå mot elitelaget på Natrudstilen. Det blir spennende å se hvordan de andre har kommet i gang på snøen. Resultatene kan nok sprike en del, da noen bruker grusski, andre rennski, noen har mange timer på snø andre nesten ingen. Konkurransen avslutter 5 dager med mye langrennsfokus (3 hardøkter på de 5 dagene + langrennstrening mellom) og om et par dager så er samlinga som startet forrige mandag over.
JonasNå ser sida mi ny ut! :) Ble den ikke fin?
Om et par dager kommer en kjapp oppsummering av sommerens hopping, da jeg akkurat har unnagjort siste plasthopp for 2009.
JonasOg for en lang stund det har gått siden sist!
KK-samlinga ble en fin opptur med kjemperesultater på Lillehammer Supersprint! Som i fjor så vant jeg prologen, men i år kom jeg helt til finalen! Dessverre måtte jeg se meg slått av Todd Lodwick, men det får så være. Morsom dag! :D
På rennet dagen etterpå gjorde jeg det OK. En 11. plass holder. Jeg hadde en stavpigg som vridde seg hele tida og blant annet når Tommy rykka i siste bakken. Han ble 9. I en vanlig situasjon klarer Tommy aldri å gå fra meg på en siste runde. Etter sommerens hopping var jeg fornmøyd med en 12. plass og nr 7 blant de norske er bra det.
Dagen etter reiste vi til Torsby for noen timer på snø. Det gikk egentlig kjempebra og jeg følte kroppen var lett og fin og teknikken stemte veldig godt. Det er bertyggende inn mot vinteren! :)
Lørdagen etter det reiste vi til Zakopane for å ta noen skritt i bakken. Jeg føler at utbyttet var bra, selv om jeg også følte jeg jobbet svært mye i oppoverbakke. Likevel så er jeg helt sikker på at det er i oppoverbakke det går oppover og da er det bare å krumme nakken og bestemme seg for å jobbe målrettet mot målet uansett.
I løpet av høstferien fikk jeg hodet litt på plass igjen etter et par gode fjellturer på Leningen. Hytta vår der er medisin for utbrente hjerneceller og litt høye skuldre.
Denne uka har jeg hatt mine første timer på snø, da et rekordtidlig snøfall førte til skif&oslsh;re på Sjusjøen. Og det er godt å vedlikeholde skifølelsen så mye som mulig mot vinteren.
I morgen blir det ny samling med hoppfokus. Det blir fint med mye trening og god teknisk kontinuitet.
Været blir kaldere, snøen faller, ullbuksene er på. Det her lukter vinter!! :D:D
Jonas
Det er den tiden på året igjen. Det er KK-samling på trappene her på Lillehammer! Som tidligere skal vi ha Supersprint, full gass og masse action i Lillehammers sentrum på lørdag. Siden jeg har en løyperekord å forsvare skal jeg selvsagt gi mitt aller yppereste i år som tidligere! :) Jeg gleder meg til denne konkurransen. Dette er svært morsomt og noe vi gjør en gang i året. Et høydepunkt i begynnelsen på en grå vår.
På søndag skal vi ha et vanlig kombinertrenn. Det blir fint å få målt seg opp mot de beste igjen.
Oppladningen til årets Tour de Synnfjell var ganske hard. Jeg hadde o2-test på tirsdag med god bedring fra i vår og Hafjell-test torsdag, der jeg var 1 sekund bak persen min. Disse to resultatene sier meg at jeg i løpet av sommeren har gjort god trening og mest sannsynlig riktig trening også. Det virker som om jeg har løftet den fysiske kapasiteten noe fra forrige år. Det er gode nyheter! :)
Denne helga var jeg langrennsløper og deltok i Tour de Synnfjell. Konkurransehelga arrangeres av Team Synnfjell og er den eneste muligheten jeg har for å konkurrere på hjemmebane hele året. Fredagens rulleskiprolog gikk ganske bra, til tross for at jeg klarte å gå en runde ekstra. Noen som sekunderte visste omtrent hvor fort jeg gikk og da fikk jeg en estimert tid i mål som jeg tipper er ganske riktig. Jeg endte rett bak de beste, men innenfor det jeg syns er greit siden de er kapable langrennløpere alle mann!
Lørdagen løp jeg Spåtind Opp! Det er en velkjent trase og Spåtind er Etnedals høyeste fjell på 1414 meter over havet. Derfor er det fint å ta tida og konkurrere opp der en gang også. I år løp jeg 2 minutter fortere enn i fjor, og det er veldig bra! I år brukte jeg 44.10 opp.
Søndagen var det triathlon på programmet, men jeg valgte å stå over på grunn av at jeg har samling denne uka. Denne uka er hopping fokus, og jeg trenger spreke og lette bein, for ellers klarer jeg ikke å ta de stegene i bakken jeg trenger før vinteren. Så for å bli en bedre kombinertløper prioriterte jeg hopptrening følgende uke i stedet for å konkurrere langrenn søndag.
Etter å ha trent og trent og lest og lest, så har jeg endelig husket på å oppdatere hjemmesida mi!
Denne sommeren har gått middels, siden jeg hadde en fotballskade som varte fra mai-juli. Dette påvirket selvfølgelig hoppteknikken min, men jeg har likevel forsøkt å jobbe hardt og målbevisst mot vinteren. Langrennstreninga mi har gått som planlagt og jeg tror jeg har gjort en god jobb enn så lenge.
Disse dagene blir det kaldere i lufta, regnet er her i ny og ne, og jeg begynner å glede meg til snøen... :)
Jonas
Etter å ha mottatt nyheten om at jeg er på Rekrutt-landslag kommende sesong er jeg svært glad.
Det er godt å ha det massive apparatet Norges Skiforbund i ryggen for å nå mine mål som utøver. Dette betyr også at de som sitter med makt har sett meg og mitt potensial på en bra måte.
Dette passer perfekt inn i planen min for å nå internasjonale mesterskap i fremtiden.
